Bingen lenser og Røysa

Når dette skrives er det nesten to måneder siden denne turen. Bloggen/turdagboken har kommet skikkelig på etterskudd, så her på det skjerping til for å komme ajour. Lørdag 14.09 tok Bamse og jeg lokalbussen ca 8 km til Sørum skole. Derfra gikk vi på lite trafikert grusvei til de historiske Bingen lenser i Glomma. Etter å ha beundret lensene, og som alltid når jeg kommer hit reflektert litt over tømmerfløtere og den strevsomme og farlige arbeidstilværelsen de gjerne hadde, fulgte vi veien enda et lite stykke. Fra en liten parkeringsplass i skogkanten svingte vi inn på Taterstigen og fulgte den et lite stykke før vi valgte kjerreveien oppover i åsen. Vi skulle til Røysa , som i år har vært et mål både for stolpejegere og for de som går «Ti på topp». Bra stigning, men ikke langt. Og vel oppe ble vi belønnet med fin utsikt mot Bingsfoss og Sørumsand. Jeg vurderte å gå over skauen hjem, men det begynte å bli langt på ettermiddagen og jeg var litt usikker på avstanden, så det ble samme vei tilbake.

Stemningsfull kveldsstund ved Tretjern

En helt vanlig kveldstur i nærområdet vårt ble til en magisk opplevelse. Til og med Bamse hadde ro til å sitte stille mens matmor beundret solnedgangen. Tretjern ligger delvis i Skedsmo og delvis i Sørum. Vi bor ganske nøyaktig 4 km fra Tretjern. Den første biten går langs asfaltert vei med endel tungtrafikk, men fra parkeringsplassen ved kraftstasjonen går turen videre på grusvei. Mange velger å kjøre dit når de skal på tur i denne delen av marka. Fra parkeringsplassen går også stien opp i Hauglifjellet (mot Leirsund) samt sti gjennom hogstfeltet mot Ausenfjellet. Vi kunne også gjort turen lengre og triveligere ved å gå i skogen hele veien, men denne kvelden – 12.09 – tok vi raskeste veien. Se så fint det var ved vannet denne septemberkvelden!

Ny tur i Nordåsen: tuppetur til Klofjell

Dette var en tur Bamse ikke var med på, men denne korte turen var så fin at jeg må dele den likevel. Mandag 02.09 var jeg på tur med «tuppegruppa». Det er en flott jentegjeng som er ute på tur så godt som hver eneste mandag, et eller annet sted på Romerike. Sjefstuppa gjør en kjempejobb med planlegging og gjennomføring. Siden de går på dagtid må jeg ta en feriedag hvis jeg vil være med, og denne gangen valgte jeg det. Vi kjørte til Vikkelihytta, 9 km inn i skogen fra Kløvberget i Maura. Derfra er det 2,5 opp til vakre Klofjell. Returen ble noe lenger, da vi valgte å legge veien om Kjønstadsetra og den idylliske Honsjøen.

Her kommer en liten fotokavalkade.

På umerkede stier i Nordåsen

Lørdag 10.08 var vi på ny tur med Nannestad turlag (DNT). Denne gangen var det Nordåsen, de mektige åsene nordvest på Romerike, vi skulle vandre litt i. Jeg har vært så heldig å bli kjent med en av turlederne, og siden hun ikke bor så langt fra oss tilbød hun seg å komme og hente oss. Supert! Været var ikke det beste denne augustlørdagen, med regn og dårlig sikt, og derfor valgte jeg å bli med på den korte turen, som var på rundt 10 km. Alternativet var det dobbelte. Alle deltakerne gikk i følge først del av turen, men rett før den siste stigningen opp til Nipkollen forsvant de som skulle gå den lange turen inn på en annen sti. Vi andre gikk opp til Nipkollen, der det vanligvis er flott utsikt. Vi tok lunsjpausen der før vi ruslet på andre stier tilbake til utgangspunktet øverst i Holkebylia. Vi gikk på fine, myke stier som det var behagelig å gå på. Så nevnte da også en av turlederne at folk med f eks kneskader ofte velger å legge turene sine til dette området, nettopp på grunn av det skånende underlaget. En liten stund før turens slutt klarnet det skikkelig opp, noe som gjorde at vi plutselig kunne nyte fin utsikt mot Maura og videre over mot Romeriksåsene. Nordåsen er nok mest kjent som et paradis for langrennsfolket vinterstid, men så absolutt verdt et besøk året rundt. Her kommer noen bilder fra turen:

Hengekøyetur i Nordmarka som fikk en brå slutt

Lajla, som jeg kjenner fra treningskveldene med Fritidshunden i Rælingen, hadde invitert meg med på overnattingstur i Nordmarka. Bamse ble for anledningen plassert på Stall og kennel Torefjell i Ullensaker. Greit for ham med et prøvedøgn der siden han skal bo der en hel uke senere i sommer.

Lajla, Wilgot og jeg startet turen fra Frognerseteren t-banestasjon. Etter en bitteliten stund traff vi på to eldre karer som var ute på treningstur og fikk en hyggelig og informativ prat med dem. Snart var vi ved Tryvannsstua, som har en utrolig idyllisk beliggenhet ved vannet. Det var en varm og solrik sommerdag, som mange tydeligvis hadde valgt å tilbringe nettopp her. Et lite stykke etter at vi hadde passert Tryvannsstua, kom vi til fine lille Bjortjernet, der Wilgot fikk seg et kjærkomment bad. Neste stopp var Nordmarkskappelet, før vi passerte fastbebodde Blankvannsbråten og satte kursen for Kobberhaughytta. Jeg møtte litt «veggen» i de siste bakkene opp dit, men for et nydelig sted! Selve hytta hadde sommerstengt, så det ble ikke noe av vinglasset vi hadde planer om å innta. Men Lajla dro frem sin eminente vannkoker så vi kunne lage oss kaffe til lunsjen. Et flott sted for en rast. Videre gikk ferden langs det idylliske lille Kobberhaugsvannet, før rundt 100 høydemeter til skulle forseres til toppen av selve Kobberhaugen. Flott terreng med mye magisk gammelskog.

Bjørnsjøen var turens mål. På vei ned lia på den andre siden av Kobberhaugen fikk vi en flott utsikt over sjøen og åsene rundt, bl a Kikut. Vakkert! Nordmarka er mer kupert enn jeg trodde, men utrolig spennende – og vakker. Vi krysset demningen i sydenden av Bjørnsjøen og fant etter kort tid en superfin leirplass. Lajla festet hengekøya si helt i vannkanten på en liten odde, mens jeg fant meg en plass jeg likte veldig godt litt lenger opp under trærne. Så ble det avslapping, hyggelig prat, Real turmat og for min del også et behagelig temperert bad. Vi trakk oss tidlig tilbake til våre respektive køyer. Helt nydelig å ligge der og titte utover vannet og beundre solnedgangen. Hadde med meg Levi og Leah Henriksens «Vinter på savannen», som jeg gledet meg til å begynne på, men det ble igrunnen mer utsiktsnytelse enn lesing.

Jeg hadde såvidt sovnet da jeg våknet av torden. Kraftig torden. Etter en liten stund kom regnet også. Det var som alle himmelens sluser bare åpnet seg på et blunk, og det tok ikke mange minuttene før alt var klissvåt. Ikke noe annet å gjøre enn å hive alt i sekken og evakuere. Først til Bjørnholt, der vi stod litt i en garasje til det aller verste regnet ga seg. Dagen etterpå kunne vi lese at målestasjonen på nettopp Bjørnholt hadde målt nærmere 40 mm denne natta. Ikke rart vi ble våte. Korteste vei ut av skogen var på 9 km og gikk til Hammeren i Maridalen, så valget var enkelt. På vår nattlige vandring traff vi på flere som var ute i samme «ærend». Vel ute i Maridalen likeså, og nattens antrekk for de fleste var ullundertøy og våt jakke. Vi tok tilhold i et busskur i Maridalen en stund før Tove kom og hentet. Heldige meg ble kjørt til døra og var hjemme ved fem-tiden.

Lørdagen var en drømmedag da jeg følte tilværelsen var bortimot perfekt. Nattens hendelse var jo noe frustrerende der og da, men den ødelegger ikke for helhetsopplevelsen. Her er noen bilder fra turen:

En kosedag i Gjerdrum allmenning

Onsdag 31. juli – en fridag midt i uka. Det var en stund siden vi hadde vært i Romeriksåsene nå, så det passet bra med en tur dit. Vi reiste med buss til Veståsen skole i Gjerdrum inkl bytte på Skedsmokorset. Egentlig hadde jeg ganske ambisiøse planer for turen, men siden de fire orienteringspostene jeg hadde tenkt å klippe tok litt lenger tid enn forventet kom vi oss ikke så veldig langt innover i marka. Kjempefine timer på tur ble det uansett.

Endelig fikk Bamse seg et bad i Lysdammen igjen. Hunder skal helst bade litt på nedsiden av broa i bakgrunnen, men akkurat denne formiddagsstunden var vi nesten alene ved vannet.

Stort hogstfelt ved blåstien mellom Busterudvangen og Ringdalshytta.

Noe av det som er så fint med turorientering er at du er nødt til å bevege deg litt bort fra stien. Denne lille myra falt jeg fullstendig for. Hit skal vi tilbake en annen gang.

Nistepakka spiste jeg på trammen på Busterudvangen, den koselige lille «hytta på toppen»…

… men pause er noe av det dummeste denne karen vet om.

Farvel for denne gangen, Busterudvangen. Vi kommer tilbake når o-laget begynner med helgeåpent igjen litt utpå høsten.



Koselige Spikertjernhytta. Halve hytta leies ut gjennom DNT, og den andre halvdelen er det Gjerdrum IL som disponerer. Populært utfartssted vinterstid, og da holder idrettslaget gjerne åpent både lørdag og søndag. Husk kontanter hvis du legger skituren hit, for mobildekningen er for ustabil for vipps og kortterminal.

Tilbake fra Spikertjern tok vi allmenningsveien ut til busstoppet på Hungerholt. Her venter turkompisen på 400-bussen til Skedsmokorset.